(Foto: ALL OVER PRESS)

Stirre, scrolle, kommentere, irritere, misunne, ønske, elske, hate etc. Folk har konstant øynene ”limt” fast til telefonskjermen sin. Hva andre har til frokost, bilder av den nye bilen til Ola Nordmann, eller «tweets» fra politikerne, er bare et tastetrykk unna. Selv starter jeg dagen med å scrolle meg gjennom både E24, VG, Dagbladet, Facebook og Instagram før jeg avslutter med å sjekke snaps. Det irriterer meg at jeg plutselig har kastet bort nesten en halvtime, hver eneste gang, hver eneste dag! Jeg kunne like gjerne kalt meg Per? Nysgjerrig-PER. Han som snoker rundt for å se hva alle andre gjør. Er jeg egentlig interessert i det, eller gjør jeg det bare av gammel dårlig vane? Spørsmålet gnager, men jeg gidder ikke gjøre noe med det i dag, og sikkert ikke i morgen heller.

En liten stund tilbake tok jeg noen øl med en kompis, men for meg virket det som han hadde mer lyst til å være alene med telefonen sin. Vi satt ovenfor hverandre på en av Oslos finere barer, hvor jeg spurte han helt enkelt: «Hva gjør du?» Han tittet raskt opp på meg før øynene hans forsvant ned i skjermen igjen og mumlet «Jeg sjekker oss inn på Facebook». Jeg visste ikke helt hva jeg følte der og da, men glede var det i alle fall ikke. Vi hadde ikke sett hverandre på en stund. Jeg hadde håpet på en forrykende samtale om hva som har skjedd siden sist vi møttes og hans brennende engasjement om hva jeg har gjort i det siste. Det var ikke tilfellet, for min gode venn var mer interessert i å ta bilder av ølen jeg nettopp spanderte på han, enn å snakke med meg.

Økt bruk av sosiale medier er et stort tema i disse dager. Dersom du opplever at du «bare må» sjekke noe, er nok du også avhengig. Flertallet ønsker nemlig ikke innrømme for seg selv eller andre at de er mobilavhengige. Kan denne avhengigheten sammenlignes med andre alvorlige kjente avhengigheter som alkohol, spill og det som verre er? Jeg ønsker å påpeke en økt, usunn trend som vi enda ikke kan se konsekvensene av. Kompisen min er åpenlyst avhengig og for meg virker det som han er mer opptatt av å vise andre at han er sammen med meg, enn å faktisk være det. Er det så viktig å publisere bilder fra kule steder og vise at en har vært der, i stedet for å leve i nuet? Selv er jeg glad i å publisere bilder, men det kan ikke sammenlignes med slik han holder på. Jeg tror til og med at enkelte folk velger aktiviteter og hobbyer utfra hva som tar seg best ut på et bilde!

Her sitter jeg selv, titter ned i telefonskjermen mens jeg sitter på t-banen. Jeg gjør en automatisert bevegelse med tommelen for å komme meg igjennom Instagram. Jeg følger ikke med på hvilke bilder jeg scroller forbi, men noen får en like og andre får ikke. Det sosiale aspektet ved sosiale medier forsvinner i mine øyne, det heter sosiale medier, men hvor sosiale er vi egentlig?